OPPGAVE >> 10. Les «Å hjelpe noen å slutte med stoffer»

Å HJELPE NOEN Å SLUTTE MED STOFFER

Da verden gikk inn i alvorlig stoffmisbruk, ble problemet med avvenning et av de fremste. Alle anstrengelser før Scientologi for å hjelpe stoffbrukere mislyktes – og hadde vært mislykket gjennom hele menneskets historie. 

Det har imidlertid i Scientologi blitt utviklet løsninger som virker, som gjør en person i stand til ikke bare å slutte å bruke stoffer, men til å få fatt i og viske ut de grunnleggende årsakene som fikk ham eller henne inn på denne dystre veien. 

Stoffer kan kreve en forferdelig pris av brukeren hvis han noen gang skulle prøve å slutte. 

Det som blir kalt abstinenssymptomer setter inn. Dette er de fysiske og mentale reaksjonene på at man ikke lenger bruker stoffer. De er uhyggelige. Ingen torturist har noen gang arrangert noe verre. 

Personen hadde da dette problemet: 

A. fortsette med stoffer og deretter være fanget og lide til evig tid, eller 

B. prøve å slutte med stoffene og være så pinefullt syk i mellomtiden at han ikke kunne holde det ut.

Dette var et problem av typen: mynt, jeg vinner – krone, du taper.

Medisin løste det ikke i tilstrekkelig grad. Psykoterapi var umulig. 

Det finnes nå to tilnærmingsmåter for dette abstinensproblemet, som begge bør brukes. 

1. Ernæringseksperimenter indikerer at vitaminer og mineraler er til hjelp i avvenningen. 

2. Lette objektive prosesser letter den gradvise avvenningen og gjør den mulig. 

En prosess er en nøyaktig rekke anvisninger eller en nøyaktig handlingssekvens utført for å oppnå et ønsket resultat. Anvendelsen av dette kalles prosessing. Materialene i Scientologi inneholder mange prosesser som kan brukes for å hjelpe en person å rette sin oppmerksomhet ut fra seg selv og mot sine omgivelser og menneskene og tingene der – en handling som er svært terapeutisk for noen som venner seg av med stoffer. Disse blir kalt objektive prosesser. Når de blir brukt riktig, letter de personens symptomer og gjør avvenning fra stoffer mulig med et minimum av ubehag. 

Objektiv henviser til ytre ting, ikke tankene eller følelsene til individet. Objektive prosesser har å gjøre med det virkelige og observerbare. De ber personen om å få øye på eller finne noe utenfor seg selv for å utføre prosedyrene. 

De objektive prosessene som det henvises til her, blir kalt «lette» objektive prosesser fordi de er enklere og mindre avanserte enn andre objektive prosesser som finnes i Scientologi. 

Nå følger detaljene for hvordan man bruker disse to tilnærmingsmåtene for å få noen ut av stoffavhengighet. Hvis du kjenner noen som er avhengig av stoffer, kan du hjelpe vedkommende å venne seg av med dem ved å anvende prinsippene og teknikkene som gis her. 

I alvorlige tilfeller av stoffmisbruk bør man sende personen til en kvalifisert lege for undersøkelse for å fastslå om det er nødvendig å ta noen spesielle forholdsregler for denne bestemte personen. 

Noen personer kan ha blitt satt på et terapeutisk stoff av en lege, og burde muligens fortsette å bruke det. Men disse er ikke de stoffene vi vanligvis tar oss av. Det er opp til personen selv og legen hva som bør gjøres i slike tilfeller. 

Ernæringsmessige data

Ifølge den verdenskjente ernæringsspesialisten Adelle Davis, har man fått gode resultater med vitaminterapi ved håndtering av abstinenssymptomer. 

I stedet for bare å be personen om å kutte ut stoffer, med all lidelsen og faren for fiasko, får pasienten store doser vitaminer. Dataene gjentas her til informasjon. 

Stoffbomben

En vitaminformel kalt «stoffbomben» har blitt funnet å være effektiv når det gjelder å bekjempe effektene av avvenning. Den består av: 

1000milligram niacinamid (ikke nikotinsyre). Dette hjelper til å motvirke enhver mental uro. 

5000 IE vitamin A. 

400 IE vitamin D. 

800 IE vitamin E. 

2000 milligram vitamin C. 

500 milligram magnesiumkarbonat (for å gjøre C-vitaminet effektivt). 

25 milligram B6. 

200 milligram B-kompleks. 

300 milligram B1.  

100 milligram pantotensyre. 

Denne formelen bør gis fire ganger i døgnet mens en person slutter med stoffer, omtrent hver sjette time. 

Den skal ikke inntas på tom mage, da det kan føre til svie i magen. Den bør tas etter måltider, eller sammen med yoghurt hvis den tas mellom måltider. 

Det må utvises stor forsiktighet slik at dosen gis på en slik måte at vitaminene ikke etser magen. Hvis dette neglisjeres, kan personen få et falskt magesår på tolvfingertarmen og vil være ute av stand til fortsette behandlingen. Stoffbrukere er uansett vanligvis i en forferdelig fysisk tilstand. Vitaminene vil således måtte være i tabletter som er «enterodrasjert», som betyr at det på pillene må være noe som beskytter tarmkanalen slik at de løser seg opp gradvis og ikke treffer den følsomme øvre magen hardt nok til å etse den. 

Melk med aminosyrepulver måtte gis for å svelge pillene med. 

Under testing av disse anbefalingene var etsing av magen (slitasje) fra vitaminformelen den største barrieren som ble notert. 

Hvis formelen gis uten beskyttelse, kan personen (a) føle seg for mett etter å ha spist, (b) ha magepine, (c) ha en brennende følelse, (d) utsiden av magen kan bli øm. Alt dette er symptomer på magesår. 

Hvis slike symptomer oppstår, slutt med vitaminene. Aluminiumhydroksid-tabletter som tygges og svelges med melk hver gang symptomene starter, vil gi magen lindring. Aminosyrepulver, yoghurt og melk må så gis til magen blir bedre. 

De potensielle fordelene ved stoffbomben oppveier langt enhver mulig ulempe, og den har således stor verdi. Vanskelighetene og pinen ved avvenning er det primære punktet der man mislykkes når man prøver å redde et vesen fra stoffenes sinnssykdom. 

Kalsium og magnesium

Brukt i sammenheng med stoffbomben finnes det ytterligere en metode for lindring av stoffabstinenssymptomer, som innebærer bruk av mineralene kalsium og magnesium. 

Muskelspasmer forårsakes av mangel på kalsium. Nervøse reaksjoner reduseres av magnesium. 

Kalsium løses ikke opp i kroppen og blir ikke nyttiggjort med mindre den er i en syre. 

Tester med andre formål enn reaksjoner på stoffer frembrakte middelet til å få kalsium til å løse seg opp i kroppen sammen med magnesium, slik at resultatene fra begge kunne oppnås. Svaret var å tilføre eddik, som kunne gi den syreholdige sammensetningen som trengtes. 

Resultatet var en løsning som viste seg å være høyst effektiv, kalt «kal-mag-formelen».

Bruken av kal-mag, som var eksperimentell tidlig på syttitallet for å hjelpe til å lindre abstinenssymptomer, er nå forlengst forbi eksperimentstadiet. Kal-mag har blitt brukt svært effektivt under avvenning for å hjelpe til med å lindre og motvirke krampene, muskelspasmene og de alvorlige nervøse reaksjonene en avhengig opplever under stoffavvenning. 

Kal-mag-formelen har et forhold på én del av grunnstoffet magnesium til to deler av grunnstoffet kalsium, blandet med eddik i vann. 

Da formelen krever nøyaktige mengder kalsium og magnesium, bør noe ytterligere forklaring av disse mengdene gis her. 

Kal-mag-formelen lages ved å bruke forbindelsene kalsiumglukonat og magnesiumkarbonat. Begge disse er i hvit pulverform. Hver er en forbindelse bestående av forskjellige stoffer. Med andre ord, kalsiumglukonat inneholder andre stoffer i tillegg til kalsium; alt er ikke ren kalsium, men inneholder bare en prosentdel rent kalsium-grunnstoff. Tilsvarende inneholder magnesiumkarbonat andre stoffer i tillegg til magnesium, og inneholder bare en prosentdel rent magnesium-grunnstoff. 

Men det er mengden av magnesium-grunnstoff i korrekt forhold til mengden av kalsium-grunnstoff som er viktig i tilberedelsen av kal-mag-formelen. Dette betyr ikke at du bruker rent magnesium eller rent kalsium når du lager kal-mag. Bruk bare kalsiumglukonat og magnesiumkarbonat. 

Magnesiumkarbonat: Den ønskede forbindelsen for kal-mag, kalt basisk magnesiumkarbonat, inneholder 29 prosent magnesium. (Denne forbindelsen blir også av og til kalt magnesia alba.) 

Det finnes forskjellige magnesiumforbindelser med forskjellige prosentdeler magnesium-grunnstoff, men bruk av enhver annen enn den som anbefales her, vil gi varierende mengder magnesium som vil overtre det nødvendige forholdet med én del magnesium til to deler kalsium. 

Det er basisk magnesiumkarbonat som inneholder 29 prosent magnesium-grunnstoff, som blir brukt når man lager kal-mag. Og det er viktig å forvisse seg om at det basiske magnesiumkarbonatet som brukes, er ferskt, ikke gammelt. 

Kalsiumglukonat: Det finnes kun én type forbindelse av kalsiumglukonat, og ni prosent av den forbindelsen er kalsium, så det er ikke noe problem å velge korrekt kalsiumglukonatforbindelse til fremstilling av kal-mag. 

Ingrediensene kan skaffes i de fleste helsekostbutikker eller der det selges vitaminer. 

For å fremstille kal-mag: 

1. Ha en strøken spiseskje (15 ml) kalsiumglukonat i et glass av vanlig størrelse. 

2. Tilsett en halv strøken teskje (2,5 ml) magnesiumkarbonat.

3. Tilsett en spiseskje (15 ml) eplesidereddik (minimum surhetsgrad 5 prosent).

4. Rør godt.

5. Tilsett et halvt glass (omtrent 120 ml) kokende vann, og rør til alt pulveret har løst seg opp og væsken er klar. (Hvis dette ikke skjer, kan det bero på dårlig kvalitet eller gammelt magnesiumkarbonat.)

6. Fyll opp glasset med lunkent eller kaldt vann, og dekk det til.

Du kan lage større mengder på en gang ved ganske enkelt å multiplisere alle ingrediensene i samme grad. Løsningen vil holde seg god i to dager.

Den kan tilberedes feil slik at den ikke løser seg opp. Avvik fra ovenstående skaper en mislykket blanding som kan smake temmelig skrekkelig.

(Legg igjen merke til at forholdet er én del magnesium-grunnstoff til to deler kalsium-grunnstoff. Hvis man ønsker å regne ut dette nøyaktig, kan man regne ut grunnstoffmengdene. Formelen ovenfor gjelder mengden av forbindelsene.)

Hva som helst fra ett til tre glass av dette per dag, til eller etter måltidene, erstatter ethvert beroligende middel. Det skaper ikke den neddopede virkningen beroligende midler har (som er ganske dødelig).

Det har vist seg å være en effektiv hjelp for å håndtere muskelspasmene, rykningene og de nervøse reaksjonene som kan forekomme som følge av stoffabstinenser.

Det bør nevnes at mange helsekostbutikker fører ferdigblandede preparater av kalsium og magnesium. Før man bruker noen av disse i stedet for kal-mag, bør man lese etiketten for å se om forholdet mellom kalsium og magnesium er riktig og sjekke om det inneholder syre (slik som askorbinsyre eller sitronsyre). Hvis ikke, er slike preparater verdiløse og vil ikke gi samme resultater som kal-mag-formelen.

HVORDAN TILBEREDE KAL-MAG
1. Ha en strøken spiseskje (15 ml) kalsiumglukonat i et glass av vanlig størrelse. Bruk en måleskje, ikke bestikk.

2. Tilsett en halv strøken teskje (2,5 ml) magnesiumkarbonat. Igjen, bruk en skikkelig måleskje.

3. Tilsett en spiseskje (15 ml) eplesidereddik (minimum surhetsgrad 5 prosent).

4. Rør godt.

5. Tilsett et halvt glass (omtrent 120 ml) kokende vann, og rør til alt pulveret har løst seg opp og væsken er klar. (Merk: Plasser en metallskje i glasset først for å unngå enhver mulighet for at det kokende vannet får glasset til å sprekke.)

6. Fyll opp glasset med lunkent eller kaldt vann.

 

TILBEREDNING AV STØRRE MENGDER

Erstatt mengdene i formelen med det følgende for å lage ca. 4 liter kal-mag:

A. 13 spiseskjeer (195 ml) kalsiumglukonat

B. 6,5 teskjeer (33 ml) magnesiumkarbonat

C. 13 spiseskjeer (195 ml) eplesidereddik

D. Ca. 2 liter kokende vann

Fyll opp med lunkent eller kaldt vann.

en spesiell form for personlig veiledning som er enestående for Scientologi, og som hjelper en person til å se på sin egen tilværelse, og forbedrer hans evne til å se i øynene hva han er og hvor han er. Scientologi-prosessing er en presis, nøye systematisert aktivitet med nøyaktige fremgangsmåter.

en slags prosess som hjelper en person med å rette sin oppmerksomhet vekk fra ham selv og ut på hans omgivelser og menneskene og tingene i dem. Objektiv henviser til ytre ting, ikke tankene eller følelsene til individet. Objektive prosesser har å gjøre med det virkelige og observerbare. De får personen til å lokalisere eller finne noe uten for seg selv. Se også prosess i denne ordlisten.

(1904-1974) fremtredende amerikansk ernæringsekspert som startet sin karriere ved å arbeide sammen med leger i klinikker hvor de planla dietter for pasienter, og startet så en privat rådgivningspraksis hvor hun gav råd til tusenvis av mennesker som led av en tallrik rekke av kjente sykdommer. Etter 1958 hengav hun seg til å gi foredrag og skrive, og produserte 4 bestselgende bøker: Let’s Cook It Right, Let's Have Healthy Children, Let's Eat Right to Keep Fit og Let's Get Well.

(1904-1974) fremtredende amerikansk ernæringsekspert som startet sin karriere ved å arbeide sammen med leger i klinikker hvor de planla dietter for pasienter, og startet så en privat rådgivningspraksis hvor hun gav råd til tusenvis av mennesker som led av en tallrik rekke av kjente sykdommer. Etter 1958 hengav hun seg til å gi foredrag og skrive, og produserte 4 bestselgende bøker: Let’s Cook It Right, Let's Have Healthy Children, Let's Eat Right to Keep Fit og Let's Get Well.

en form av niacin som ikke får en til å rødme. Niacin er et vitamin som naturlig finnes i matvarer slik som korn, egg, lever, og grønnsaker og som brukes i legevitenskapen hovedsakelig til å forebygge hudsykdommer.

et annet navn for niacin, et vitamin som naturlig finnes i matvarer så som korn, egg, lever og grønnsaker og som brukes i legevitenskapen hovedsakelig til å forebygge hudsykdommer.

forkortelse for Internasjonal Enhet, en måleenhet basert på en internasjonal standardmengde av noe (så som vitaminer), som er nødvendig for å oppnå en viss reaksjon i kroppen.

et vitamin som finnes i noen gule og mørkegrønne grønnsaker, og også i dyreprodukter så som eggeplommer, melk og fiskeleveroljer. Vitamin A har en positiv virkning på helsen til cellene i det ytre laget til hud og organer.

et vitamin som finnes i fødevarer som eggeplommer og lever, og som dannes av kroppen, i huden, når den utsettes for sollys. Vitamin D gjør det mulig for kroppen å oppta og bruke kalsium, et mineral som er viktig for knoklers og tenners helse.

et vitamin som naturlig forekommer i vegetabilske oljer, smør, egg, korn og grønne bladgrønnsaker. Vitamin E spiller en rolle i dannelsen av røde blodlegemer, muskler og annet vev, og er viktig for fruktbarheten hos mennesker.

et vannoppløselig vitamin som finnes i sitrusfrukter, tomater, rå løk, rå poteter, og grønne bladgrønnsaker. Det hjelper til med å holde tannkjøtt og tenner friske, hjelper på mineralopptaket, leging av sår og forebyggelse og lindring av vanlig forkjølelse. Vitamin C reagerer mot ethvert fremmedstoff i blodet og hjelper med å avgifte systemet og forhindrer forgiftningsreaksjoner forårsaket av stoff.

et vitamin som finnes i gryn, korn, brød, lever, spinat, grønne bønner og bananer. Det spiller en rolle i utnyttelsen av kroppens fett og i dannelsen av røde blodlegemer. Vitamin B6 fremmer nervesystemets korrekte funksjon.

en gruppe vitaminer som finnes i gjær, korn, nøtter, egg, lever og visse grønnsaker. B-kompleks omfatter vitamin B1, B2, niacin (vitamin B3), B6, B12 og flere andre, og hjelper til med å bryte ned karbohydrater.

et vitamin som finnes i grønne erter, bønner, eggeplommer, lever og skallet fra korn. Det hjelper på opptaket av karbohydrater og gjør det mulig for karbohydrater å frigi den energien som cellene har bruk for. Et karbohydrat er en av flere matvarer (så som sukker) som er en forbindelse bestående av oksygen, hydrogen og karbon som forsyner kroppen med varme og energi.

Vitamin B5, som finnes i kjøtt, hummer, fjærkre, egg, lever, soyabønner, linser, yoghurt, avokado, sopp, søtpoteter og gjær. Det spiller en rolle i kjemiske reaksjoner som er viktige for cellevekst og hjelper på kroppens motstandsdyktighet overfor allergier og infeksjoner.

som frigjør inneholdet sitt først i tarmene.

et hvitt oppløselig pulver som brukes til å nøytralisere eller redusere for mye magesyre.

et mineral som kroppen har bruk for for sunne tenner og knokler. Det forekommer naturlig i forskjellige matvarer inklusiv melkeprodukter og mørkegrønne bladgrønnsaker.

en forkortelse for milliliter, en enhet som tilsvarer en tusendedel av en liter.

et annet navn for C-vitamin, et vannoppløselig vitamin som finnes i sitrusfrukter, tomater, rå løk, rå poteter og grønne bladgrønnsaker. Det hjelper med til å gi sunt tannkjøtt og tenner, hjelper på mineralopptaket, leging av sår og til forebyggelse og lindring av alminnelig forkjølelse. C-vitamin reagerer mot ethvert fremmedstoff i blodet og hjelper til med å avgifte systemet og forhindrer forgiftningsreaksjoner forårsaket av stoff.

en svak, fargeløs syre som finnes i sitrus og andre frukter. Kommersielt utvinnes det hovedsakelig fra saften fra sitron, lime og ananas.

en form for kalsium som brukes til å forebygge og behandle kalsiummangler, og som et mineraltilskudd. (Glukonat er et stoff som kommer fra glukose, en sukkertype som naturlig finnes i frukter, honning og blod.)